Ringenes Herre og Narnia

J.R.R. Tolkien. Etter min mening er han den beste forfatteren noensinne.

Denne velkjente, meritterte og ikke minst høyt anerkjente skjønnlitterære forfatterens fulle navn er så mye som John Ronald Reuel Tolkien. John ble født 3. januar 1892 i Bloemfontein (som er den sjette største byen i Sør-Afrika), og han døde 2. september 1973. Tolkien er mest kjent for å være dikter og forfatter, men var også filolog og professor ved Oxford University og Pembroke –og Merton College.

Clive Staples Lewis, en annen av mine favorittforfattere, er i likhet med J.R.R. Tolkien en veldig anerkjent forfatter. Han ble født i Belfast i Nord-Irland 29. november 1898, og døde 22. november 1963 i Oxford. Clives mest kjente verk er serien Legenden om Narnia som inneholder sju skjønnlitterære bøker om fantasiriket Narnia.

Når jeg sier at  Tolkien er merittert, ja, så mener jeg faktisk at han er merittert! I 2008 ble han rangert som nummer 6 på en liste over de 50 største britiske forfatterne siden 1945 av The Times, og han har blitt tildelt flere priser for sitt forfatterskap.  Hobbiten, Silmarillion og trilogien Ringenes Herre er de tre verkene av John Ronald Reuel Tolkien som blir omtalt som klassikere, og dette er ikke uten grunn.  De har blitt lest i mange tiår, og selv om de begynner å dra på årene blir de fortsatt hyppig lest av både dagens ungdom, og av den voksne delen av befolkningen.

Det er litterære grep han foretar seg som gjør at bøkene hans skiller seg ut fra de andre bøker i fantasy-sjangeren.  J.R.R. har tatt seg uvanlig god tid med bøkene sine, han har finpusset hver eneste detalj. Han har laget en realistisk og troverdig fantasiverden med egne språk, folkeslag, dyr og til og med egne historiske hendelser. Og det er ikke bare et språk og heller ikke bare et folkeslag, nei, det er flere, det er mange! Han har laget alfabeter og detaljerte tegninger av dyrene og folkeslagene. Tolkien har gjort det så nøyaktig at når man leser bøkene hans får man nesten følelsen av at denne verdenen, dette universet han har funnet på, faktisk eksisterer.

Man kan finne en del like litterære trekk ved Clive Staples Lewis og John Ronald Reuel Tolkiens bøker hvis man har øynene med seg når man leser bøkene deres. To temaer som står sterkt i begge forfatternes verker er samhold og vennskap. Samhold og vennskap er til enhver tid to sentrale temaer i bøkene deres, et eksempel på dette er det sterke båndet mellom Frodo og Sam i Ringenes Herre og mellom Lucy og Susan i Narnia.

Grunnen til at man finner disse likhetene mellom de to brilliante fantasy-forfatterne er ikke nødvendigvis bare fordi at de to forfatterne tilhører samme sjanger, det kan også ha noe å gjøre med at de var gode venner! C.S. Lewis og J.R.R. Tolkien ble kjent gjennom en uformell diskusjonsgruppe som gikk ved navnet Inklings. Hvis engelsken din er noenlunde OK vil du nok skjønne hva diskusjonstemaet i denne gruppen var, jo, det var helt klart noe litterært over det. Derfor har man grunn til å tro at det ikke bare er fantasy-sjangeren som gjør at bøkene deres har visse likheter, men også at de kan ha blitt inspirert av – og kanskje til og med ha hjulpet hverandre i denne diskusjonsgruppen.

Ringenes Herre og Narnia har vært døråpnere inn til fantasyverdenen for meg, og denne døren vil aldri lukkes. Det er helt klart mine to favorittserier noen sinne. Jeg tror jeg aldri vil finne noen andre bøker som gir meg så mye leser glede, og samtidig oppfyller alle mine forventninger og ønsker i så høy grad. Forfatterne evner å lage hele figurer, med gjennomførte og troverdige personligheter, samtidig som de byr på det magiske, det som tilhører fantasy-verdenen. Det rent menneskelige er likt vår verden, imens omgivelsene og hendelsene er mer fantastiske og fantasifulle. Bøkene er smekkfulle av overraskelser!

Jeg kom borti begge disse høyst eksepsjonelle ord-magikerne gjennom min mor. Narnia pleide hun å lese for meg på sengekanten når jeg var mindre. Det var en virkelighetsflukt i hverdagen. Hver gang hun åpnet boka og begynte å lese forsvant jeg inn i en helt annen verden, og nedturen var like stor hver gang hun avsluttet et kapittel og jeg måtte legge meg for å sove. Forholdet mitt til Ringenes Herre-trilogien er litt annerledes, og dette er fordi jeg leste den selv. Alle tre bøkene leste jeg helt på egenhånd, og det var jeg veldig stolt over. Når jeg leste Ringenes Herre følte jeg at jeg hadde en større kontroll over denne fantasiverdenen som jeg bare forsvant lengre og lengre inn i ettersom jeg leste meg gjennom boka side for side. Nå var det var jeg som leste den, og ikke mamma.

Personlig synes jeg at Ringenes Herre bøkene er bedre enn Narnia bøkene. Det er sikkert fordi at jeg leste den selv, men det har også noe med at jeg mener at Tolkien  har et bedre og mer eventyrfylt ordforråd enn Lewis, og han er også flinkere til å fortelle på en slik måte at man føler at man faktisk er til stede og ser hendelsene i fortellingene hans. J.R.R. har også jobbet flittigere med bøkene sine. Han har rett og slett brukt sine små grå på en litt mer konstruktiv måte enn C.S. og har laget en fullstendig feilfri (etter min mening) verden. Verdenen hans har til og med, som jeg har nevnt før, helt egne språk og historie, så man kan trygt si at Tolkien overgår Lewis når det kommer til flid.