Harry Hole - tidenes rollemodell?

I boken Marekors av Jo Nesbø, så vel som alle de andre bøkene Jo Nesbø har skrevet om Hole, skiller han seg ut fra folkemengden ved å være en eksemplarisk rollemodell ved flere anledninger. Ikke bare er han politimann og farsfigur for lille Oleg (politimenn er jo som de fleste vet de fleste småbarns forbilder, sammen med astronauter, brannmenn og Teletubbies), men han er også alkoholiker, arbeidsnarkoman og sliter med flere traumatiske hendelser fra fortiden. Alt i alt er Harry litt av et nervevrak, noe som selvfølgelig er en veldig, veldig god ting for hans kvalitet som rollemodell.

Tingen er jo den, at en rollemodell er en man skal ønske å bli som, en som skal være med på å forme deg som person mens du vokser opp. Dette vil altså bety at denne rollemodellen må være en som passer godt inn i samfunnet for at man ikke skal bli en einstøing og utstøtt, og hva beskriver vel bedre din gjennomsnittlige nordmann enn at han er manisk opptatt av én enkelt liten ting, er et stresset nervevrak som sliter med opplevelser fra barndommen og i på toppen av det hele er sykelig arbeidsnarkoman? (Ikke ta det ille opp, Norge, jeg liker dere, altså) Den vestlige verdens underverker.

Når det kommer til forholdet til Oleg som vises i boken må man si at dette er eksemplarisk oppførsel fra Holes side. Han er fullstendig fraværende selv om han er Olegs «far» og forbilde, og når de først er sammen blir Oleg dratt ut i bisarre mordsaker og voldelige oppgjør. Folk overvurderer virkelig påvirkningen slike traumatiske hendelser har på barn. Det synes tydelig hvor fantastisk rollemodell Hole er på reaksjonen til Olegs mor, Rakel. Hun bruker bare halvparten av hvert kapittel hun er med i på å skjelle ut Hole, noe som åpenbart betyr at Hole gjør noe fantastisk i den andre halvdelen!

Dette fantastiske er ikke barebare, å nei da! Hole bruker mye tid på å diskutere en mistenkts seksualvaner med den mistenkte, drikke alt for mye, få ereksjoner på upassende tidspunkter (som på åsteder) og å være livredd for heiser. Uheldigvis for lille Oleg, som altså har Harry som et åpenbart forbilde, fikk ikke han være med på alle disse hendelsene, men han fikk være med på det mest fantastiske: et oppgjør mellom to politimenn som endte i skuddveksling, en heistur med enda en skuddveksling, en politimann som mistet armen inn i nevnte heise og som på toppen av det hele endte med at en politimann døde en ekstremt grotesk død mens armen hans lå på heisgulvet foran Oleg og pumpet ut blod. Det er sånne ting vi vil utsette tiåringene våre for, ikke disse kjedelige pedagogiske utdanningssystemene de kaller «skoler.» Pedagogikk er for de som ikke ønsker å bli som Harry Hole. Når jeg tenker meg om er det sånn omtrent hele verden.