Den Andre verdenskrig er fortsatt en
kilde til inspirasjon for mange forfattere. Det overrasker ikke, aldri var
kontrasten mellom det gode og det onde så skarp som i trettiårene og førtiårene
av det tjuende århundre. Boken "Am Beispiel meines Bruders", "For eksempel min bror", er
skrevet av Uwe Timm. Han ble født i 1940 og er anerkjent som en av de viktigste
tyske forfattere i sin generasjon. Uwe Timm dykket i den nasjonalsosialistiske
perioden han var barn i. Det er en historie om sin eldre bror, Karl-Heinz som i
1942 meldte seg frivillig i SS Totenkopfdivisie og ikke kom tilbake fra
Russland. For å forstå hva som har skjedd, tar Uwe Timm utganspunkt i den hemmelige dagboken som familien
fikk etter at Karl-Heinz har dødet. Men han sammenlinger også feltpostbrever av
hans SS divisjon og andre dokumenter, hermed prøver han å få et så komplet
bilde om hva som har skjedd som mulig.
Dagboken til Karl-Heinz
begynte den 14. februar 1943 og ble avsluttet den 6. august 1943. Det var seks
uker før han som en soldat på Østfronten ble alvorlig skadet og ti uker før
hans død. I følge hans mor, meldte han seg til SS på grunn av idealisme, men
hun hadde en aversjon mot det militære og var derfor ikke glad at han
gjorde det. Faren hans var stolt
av ham, det finner vi også tilbake i de forskjellige brevene som de sendte til
hverandre. Uwe Timm siterer dem mye, noe som gjør boken interessant. I et brev
til sin far skrev Karl-Heinz om den britiske bombingen av den tyske byen
Hamburg , «Det er ingen krig , det er mord kvinner og barn, det er umenneskelig.
" Han skrev det en antall uker etter han med sin egen divisjon var
involvert i ødeleggelsen av den ukrainske byen Kharkov, hvor mage kvinner og
barn ble drept . Noe som blir ikke nevnt i brevet. Det sier noe om tankegangen
i den perioden. Boken gir oss et bedre inntrykk av hvordan broren hans og mange
andre tyskere ser tilbake på krigen, alle har vært stille da de kom for å hente jødene. Og etter
krigen de var stille igjen da det ble kjent hva som hadde skjedd.
Det som Uwe Timm er
spesielt interessert i er spørsmålet om hvorfor hans bror ble med i Waffen -
SS, den mest fanatiske kjernen i det tyske Forsvaret. Bare de som kunne bevise
at han hadde ingen jødiske forfedre eller
besteforeldre kunne delta.
De regnet seg som " Herr Menschen ", de hadde på seg de samme
uniformene som vaktene i dødsleirene og var direkte involvert i den endelige
løsningen. Uwe Timm slutter sin bok med den samme setning som broren sin
sluttet dagboken sin med: "Hermed lukker jeg min dagboe, for jeg amser det
som meningsløst å føre bok over de grusommeting som så ofe skjer"
For eksempel min bror
er en roman om en tung tema, kanskje litt for tung. Boken hadde en depresiv
effekt på meg, det var stort sett på grunn av de grusomme ting som skjer i
historien. Men likevel bidrar denne historien til å få mer kunnskap om den
Andre Verdenskrig. Jeg tror mer enn man får av informasjon man finner på nettet
på grunn av at det er en personlig historie. I allefall er det en tekst som
fikk meg til å tenke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar