Doppler av Erlend Loe

Doppler er skrevet av den norske forfatteren Erlend Loe og ble utgitt i 2004 av Cappelen forlag. Doppler er en av Loes mest kritikerroste romaner. Han har blant annet skrevet ”Naiv Super”, bøkene om Kurt og ”Tatt av kvinnen”. Boken handler om Andreas Doppler og hans kamp mot samfunnet og det han kaller for ”flinkheten”.

I boken Doppler møter vi Andreas Doppler. Han er en familiefar, vellykket økonom og en god samfunnsborger. I tillegg er han mest sannsynlig verdens største tilhenger av skummet melk. Han kan fremstå som ganske perfekt, men på innsiden er han fylt med hat og raseri. Noe av det han irriterer seg mest over er nesten alle medmennesker, kjenningsmelodiene til barne-tv og Irak-situasjonen, som han irriterer seg over siden den foregår på samme tidspunkt som han skal kjøpe nye badefliser.

Når faren til Doppler dør blir det rett og slett for mye for han. Han får nok av sin vanlige levemåte og bryter ut av samfunnet. Doppler flytter ifra sivilisasjonen og familien og drar ut i skogen hvor han bor i et telt. Doppler blir forvandlet ifra å være en pliktoppfyllende økonom til å bli en asosial villmann.

Underveis i boken kommer Doppler litt motvillig i kontakt med personer utsatt for samme situasjon som han selv. Doppler møter innbruddstyven Jern-Roger, den deprimerte modellbyggeren Düsseldorf og høyretilhengeren Bosse. Bosse er i starten symbolet på alt det Doppler hater, men utover i boken blir det til at Bosse også flytter til skogen sammen med Doppler.

Personlig syntes jeg at boken i starten virket rar og annerledes, men utover i boken ble jeg mer interessert i å lese videre om hvordan det kom til å gå med Doppler. At boken var litt annerledes var nødvendigvis ikke en ulempe, det var interessant å lese Erlend Loes spesielle bruk av svart humor, som er ett av de viktigste virkemidlene i boken i tillegg til kontraster, metaforer og besjelinger.

Jeg syntes det var interessant og lese om tankene til en mann som kjemper imot samfunnet, i motsetning til nesten alle andre. Selv om Andreas Doppler kanskje virker spesiell så har han i bunn og grunn noen gode poeng angående hvordan samfunnet stiller for høye krav og at samfunnet er lagt opp på en noe dysfunksjonell måte hvor vi er nødt til å konkurrere mot hverandre. Doppler mener at man skal kunne være lykkelig selv om man ikke har nådd samfunnets forventninger, noe jeg er enig i.

Jeg ville anbefalt ”Doppler” til gutter og jenter ifra 15 år og opp. Den er relativt lettlest  og man trenger ikke all verdens ordforråd for å skjønne alt som skjer i boken. Den kan kanskje virke litt merkelig etter å ha lest denne bokanmeldelsen, men den er morsom og ikke minst er det spennende å lese om hvordan det er å kjempe imot samfunnets normer og oppbygning. 

Hvis jeg skulle ha gitt boken et terningkast hadde jeg nok gitt den en femmer.