Blekkhjerte

Hvem vil vel ikke bli plassert i vår nydelige verden full av skyskrapere, eksos, ødelagt natur og snegler? Blekkhjerte er en fantasibok, med tusenvis av både skumle og hyggelige skapninger. Fra en verden der alt er fantasi, kommer motsetningen når de blir dratt ut av sin egen historie og får plass i vår rotete verden. Hadde nok ikke vært lett for noen å bli plassert i en verden med trafikkerte veier med mennesker som skriker og kjefter på hverandre for ingen verdens grunn. Blekkhjerte er en bok skrevet av forfatteren Cornelia Funke i 2003.

Har du noen gang lest en bok, og tenkt hvordan det hadde vært hvis det hadde vært realitet? Tenk om Ole Brumm, som en liten gul lekebjørn, hadde kommet gående ut fra sin egen bok og du har funnet han gående utenfor huset ditt. Det ville vært ganske spesielt. Det er dette som skjer i denne boken. Meggies far, Mortimer, kan snakke figurene i bøkene til virkelighet! De kaller han Trolltunge, som jeg oppfatter som merkelig. Er dette fordi han ser ut som et troll? Eller er det noe om at troll har veldig ekle tunger? Jeg har selv aldri undersøkt et trolls tunge, ettersom det er sjeldent å få oppleve noe slikt ute i naturen. Navnet Trolltunge kunne jo så klart også mene noe med at han troller, men dette ser jeg på som lite sannsynlig. Er Trolltunge et forsøk på å kalle han en trollmann, men de har oppfattet ordet feil? Dette vil vi nok aldri få svaret på.

I boken begynner hele eventyret med en bok som må gjemmes. Så smart som Mortimer, eller Mo, er, gjemmer de boken i biblioteket til Meggies tante, Elinor. De hadde ikke blitt oppdaget hvis ikke de hadde med seg en tyster, nemlig Støvfinger. Støvfinger er jo et rart navn, men jeg syntes selv de heller bare burde oversatt navnet hans direkte, nemlig Dustfinger. Selv om dette får en helt annen betydning på norsk, passer dette godt med personligheten hans. Han er jo tross alt en dust. Uansett, tilbake til handlingen; etter at de har gjemt boken kommer det en haug av slemme mennesker for å stjele boken, samt kidnappe Mo. Meggie får jo helt panikk, så klart, det ville vel enhver 12-åring få når en av foreldrene blir borte, og hun gir snart ut etter han. Men jeg bare lurer, hvilke tolvåringer drar ut alene langt bort, og hvilke tanter med noe som helst form for oppdragelseskunnskaper ville bare tatt med en så ung jente med på jakt etter noen kidnappere? I grunnen var jo Elinor ganske gal uansett da.

Hadde du sett filmen først, ville du nok blitt ganske overrasket av å lese boken i etterkant. Dette gjorde så klart jeg, er derfor jeg valgte denne boken, for tenkte det da ikke ville være så farlig om jeg hadde hodet på en annen plass mens jeg leste. Dessverre for meg hjalp ikke dette veldig, da allerede starten av boken er annerledes. I filmen er det nemlig ikke Mortimer som blir kidnappet, men bare boken. Hvordan manusmannen klarte blande et så stort poeng ifra boken vil jeg nok aldri skjønne, men derfor måtte jeg jo lese ut hele boken likevel.

Ville nok anbefalt boken til mange; gamle gubber, slitne kjerringer, små sutrete barn og sure ungdommer. Boken er spennende, tross noen poenger jeg aldri vil forstå. Den er full av liv og røre og mange hjelpemidler som f.eks. metafor, sammenligninger og masse annet ingen bryr seg om. Så derfor anbefaler jeg alle dere der ute som leser denne teksten, om å ta en titt på boken, kanskje den er noe for deg.